For å drive med lure coursing må man ha lc-utstyr og en egnet bane. Utstyret koster ganske mye, og er “forbruksvarer” med begrenset levetid.

Man tager…:
1 bane
1 LC-maskin
8+ trinser
1 line
2 batterier
2-3 plaststrimler, plastposer, e.l.

….og blander dem sammen på følgende måte:

Banen, som bør være ca 30 mål +/-, er vanligvis en kornåker, et beite eller lignende. Banen bør helst være litt kupert, slik at hundene får løpe både oppover og nedover, men ikke så kupert at ikke piloten kan se hele banen. Av sikkerhetsgrunnen bør banen ikke ligge nær trafikkerte veier, eller i nærheten av distraksjoner (sauebeiter, for eksempel). Banen må være fri for huller, grøfter, gjerder, steiner eller andre hindringer som kan være til fare for hundene. Hvis det finnes slike hindringer, må de gjerdes inn eller sikres på en annen måte. Men en virkelig god bane kan gjerne ha “trygge” hindre som hundene må forholde seg til, så som myke kjegler, halmballer, buskas, områder med høyt gress, osv. Her er det bare å la fantasien utfolde seg, men husk alltid på sikkerheten.

LC-maskinen drives av batterier. Spolen må ha plass til etpar kilometer med line, og kantene må være høye nok til at lina ikke hopper av i fart og fester seg i akslingen. Maskinen er festet til en metallplate, og denne festes til bakken ved hjelp av plugger. En “startknapp” i enden av en lang ledning er pilotens styringsmekanisme.

Trinser finnes i mange varianter og prisklasser. Trinsenes jobb er å føre lina i sikksakk rundt banen, og de må være sterke nok til å tåle vektbelastningen av lina. Trinsene festes i bakken med plugger.

Lina må være lett og tynn, men samtidig sterk nok til å ikke ryke under normal belastning. Linas levetid varierer med kvaliteten og hvor hardt den brukes.

Man bør ha minst to fulladede batterier, samt kabler for å koble batteriene til vinsjen. I tillegg må man ha en egnet batterilader.

Plaststrimlene, også kalt “filla” (eller lure på engelsk), i enden av lina er de billigste “ingrediensene”. Man kan enten lage strimler av vanlige plastposer, eller man kan bruke sperrebånd av plast. Disse kan man for eksempel få fra sponsorer. Hvis man vil gjøre filla ekstra attraktiv (for eksempel når man skal trene nybegynnere), kan man knytte fast noen strimler av kaninskinn, en dusk med fjær, eller noe tilsvarende interessant, sammen med plaststrimlene. Men vær i så fall obs på at dette vil gjøre lina tyngre, og at filla kan sette seg fast i trinsene.

Andre nødvendigheter på utstyrsfronten er verktøy, reservedeler, smøremidler, og ikke minst: kyndig teknisk personell til å ta hånd om alt sammen.